Hei alle sammen.
Lenge siden jeg har opptatert her inne nå, vært mye som har skjedd og tiden har ikke strekt til.
Tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan det er å være mamma og tiden etter fødselen.
Min datter Emma Axelia ble født 31 juli 2021. Dagen startet tidlig med at jeg merket at noe skjedde, så jeg og min mann dro på sykehuset ca kl 07:00. Da sa dem at jeg hadde 1 cm med åpning, så jeg kunne trykt da hjem, men jeg kunne også få bli siden jeg var førstegangs fødende. Jeg valgte å bli. Da klokken slo 12:30 begynte jeg å merke at fødselen startet. Jordmor sjekket meg og sa jeg bare hadde 3 cm åpning, å et dette kunne ta tid.
Jeg sa tydelig at ungen kommer nå og at fødselen er i gang, dem trudde meg ikke, men sa dem skulle ringe etter noen som skulle sette epidural. Jeg rakk aldri det.
Pressriene startet bare noen minutter etterpå, min datter ble født kl 13:01 så jeg var i aktiv fødsel i ca 30 min.
Å få se datteren min for første gang er det beste jeg har opplevd noen gang, jeg følte meg stolt, glad og sliten. 
Her er Emma Axelia bare en time gammel. En nydelig liten jente.
Dagene etter fødsel var vonde, jeg måtte sy 3 steder da fødselen gikk fort å jeg revnet.
Det ingen snakker så mye om er de dagene etter fødsel, dem er tunge og vonde. Jeg blødde mye etter fødsel akuratt som mange andre gjør, man får bleie innlegg man skal ha i trusa, men det holdt ikke og hver gang jeg skulle på do så dryppet det blod ned på gulvet for hvert steg jeg tok.
Man har vondt nedentil i flere uker etter fødsel når man føder normalt. Da er det godt å ha mannen der som kan hjelpe til med ting som er tungt da man så vidt kommer seg opp av sofaen.
Tiden som mamma er mye kos i starten, men barna vokser fort og ting blir vanskelig og tøft. Nå er Emma Axelia 1,5 år og jeg merker at det ikke er en kose baby lenger.
Sier vi nei, så er det hyling fordi hun ikke er enig, hun vil gjerne være med på alt som skjer, ta oppvask, lage mat og ta klesvask. Mye får hun lov å være med på men noe må vi si nei til da det kan være farlig for henne.
Det å sette grenser kan være vanskelig for mange da dem er så små, men viktig at man får inn regler, rutiner og at dem må tåle å høre nei. Gjør man ikke dette så vil barna bli enda mer vanskelig da dem blir store og mange foreldre vil da bli redd sitt egent barn fordi dem ofte kan slå, sparke og true med ting.
Å lære barn riktig vei er tøft og en utfordring, vet ikke hvor mange ganger jeg har spurt både venner og familie på hvordan jeg skal løse visse situasjoner, å dem har vært gull vært. Jeg har lært mye bare på denne tiden med Emma Axelia, å jeg lærer enda.
Vi har feiret jul og nyttår på nytt sted, nemlig Åsnes på finnskogen.
Vi hadde også besøk av barna til mannen Nemi, Viktoria og Michelle. Det ble mye gaver under treet i år.
Vi storkoste oss med god ribbe middag sammen med familie og venner.
Emma Axelia fikk utrolig mye fint til jul, og masse nye leker. Hun har kost seg masse, vi har også vært nor ute å aket.
Vi har også fått opp minner om tiden for et år siden som var tøff.
Men Emma Axelia har snart vært anfall fri i et år, noe som er kjempe bra.
Nå våknet Emma Axelia fra duppen sin så nå får jeg ikke skrevet mer.
Håper alle har det bra etter jul og nyttår.
God jul og godt nytt år.
